Livet er litt bedre med utsikt

Klubbnesviktinden. Foto: Trond Falck
Klubbnesviktinden. Foto: Trond Falck

Jeg har mange ganger lurt på hva som holder meg flytende og selv i de mest vanskelige situasjoner i livet kommet ut med noe positivt i den andre enden. En ungdomstid som rockegitarist i Finnmark slo på mange måter an tonen i mitt liv. Vi var rebeller og ville gjerne forandre vårt lille samfunn der vi bodde, noen hundre mennesker i klynge under brun ur og bratte fjell.

Da jeg var ti år gammel fikk jeg første gang lov å gå den klassiske søndagsturen fra Vassdalen, opp Rassevaggi og bratt opp til toppen av Øksfjordfjellet (Stoibmehárji) og ned via "Speidersteinen" til Kirkeveien i sentrum av bygda. Jeg gikk denne tretimers tur to ganger denne dagen og ville over en gang til, men da satte pappa ned foten.

Det som jeg ville ha mer av var utsikten. Det å kunne stå på toppen av fjellet å se vidt utover Nordishavet, skue isbreen i sol på andre siden av fjorden, se husene langt der nede som små fyrstikkesker, gjort dypt inntrykk på meg.

Det sterkeste inntrykket som en liten gutt var nok at jeg sto der alene. Det var på mange måter den ultimate frihetsfølelsen. Alt var mulig, livet var herlig og det lå uante muligheter der ute over horisonten på Lopphavet.

Det som er deilig er at jeg kan kalle på denne utsikten uansett hvor jeg er, få den frem på netthinnen og fryde meg over den selv når jeg står på en overfylt Subway i New York.

Klubbnesviktinden
Klubbnesviktinden. Foto: Berg Moe

I 2010 skrev jeg et dikt/utkast til sang på dialekt:

Våres fjord

Har du sette Sørøya fra øst?
Har du vært i Vassdalbotn?
Kjenne du breen der han ligg?
Går du på jobb eller har trygd?
 
Når vi kommer hjem til fjorn
som vi ælske over alt på jord
Tænke vi på dæm som bygde
og slo seg ned blant bratte fjell
 
Det e ingen vei tilbake
vi e fanga alle mainn om bord
Kall det ikke hjernevasking min venn
men det har sætta spor
 
Har du sett Hurtigruta gå fra kai?
Har du stått der på vippen av livet?
 
Det e ingen vei tilbake
vi e fanga alle mainn om bord
Kall det ikke hjernevasking min venn
men det hær e våres fjord
 
Noen ganger kan det være veldig tøft å bryte opp og ta vanskelige valg i livet, men da kommer det godt med å ha noen små teknikker som gir kraft, inspirasjon og perspektiv.
 
Det er viktig å ha en positiv innstilling til livet og det ligger mye kraft i å kunne glede seg over de små ting i livet. Det å kunne ta 5 minutter på terrassen å se på en rød soloppgang, studere et ekorn som klatrer opp et tre eller bare sette seg på en stein å lytte til det som skjer rundt en.
 
Disse små «meditasjons-øyeblikkene» gir meg kraft i hverdagen, og jeg er sikker på at de fleste mennesker har opplevd slike øyeblikk av lykke. Man må bare ta seg tid. Man må ikke glemme å puste i hverdags-stresset.  
 
I tillegg til disse «stille øyeblikkene» bruker jeg bønn og det leser inspirerende litteratur. Jeg tror de fleste kunne ha nytte av dette for å lage seg disse «boblene» i dagen mellom «harde slag» både i arbeidslivet og privat. Ikke kast bort tiden med å synes synd på deg selv.
 
- Den som innbiller seg at det er normalt med fryd og gammen, kommer til å kaste bort en mengde tid på å løpe omkring og rope at han er blitt ranet. Jenkins Lloyd Jones, Deseret News.
 
Tusen takk til mitt søskenbarn Trond Falck for at jeg fikk bruke et av bildene hans. Han er en strålende fotograf og du finner han på Instagram som "falckeredet". 
 
Ha en riktig fin søndag!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits